Bergens Tidende review
Kongelig snuoperasjon
Konserten som
gjenoppstod fra de døde.
 |
|
||||||||||||||||||
Tips en venn om denne
saken Publisert: 12. aug.
2005, 06:00
Oppdatert: 12. aug. 2005, 06:00
Det var bare så vidt det ble konsert med Kings of Convenience i Oslo i går. 50 prosent av duoen, Eirik Glambek Bøe, var sengeliggende med halsbetennelse inntil noen få timer før start. Og det var en uvanlig tilknappet og forsiktig Eirik som entret scenen kl. 21, en scene som skulle vært badet i kveldssol, for anledningen bak en sky. De to skal ha stående applaus for overhodet å ha gjennomført konserten. Og det gikk jo bra. La det være sagt. Men likevel var det ikke den episke kosestunden det kunne vært. Det er ikke nødvendigvis Eiriks feil - stemmen hans er jo i utgangspunktet sår og litt hes, og han fungerte over all forventning i går. De kjappe, sarkastiske svarene på Erlend Øyes herlig bisarre utfall fra scenen var riktignok mer sparsomme enn vanlig, og det virket som om Erlend tok hensyn til det - men det gjorde ikke så mye. Det var først og fremst rammene som ikke helt fungerte. Lyden var tidvis nesten plagsomt lav. Vel synger guttene forsiktig, men det må da finnes teknologi for å kompensere for slikt i 2005. Programmeringen var i tillegg noe spesiell: Kings Of Convenience var kilt inn mellom to bråkeband. Det så genialt ut på papiret - en behagelig pust i bakken etter Dinosaur Jr., og før utblåsningen med Turboneger. I praksis ble overgangen litt for sær. Og de to guttene litt for stive i starten. Forståelig nok. Men så skjedde mirakelet. Etter noen rekordtreige utgaver av kjente låter, begynte de to å mykne litt opp. - Dette går jo bra, jo, sa også Erlend etter halvspilt sett. - I alle fall bedre enn fryktet, repliserte Eirik. Og så kom et par venner på scenen: Tobias Hett, som spilte fiolin på «Riot On an Empty Street», og lydtekniker og bassist på samme plate, Davide Bertolini. Nå hadde stemmene varmet skikkelig opp også, og til tross for at Eirik klaget over at paraceten var sluttet å virke før «Toxic Girl», laget de fire skikkelig fest for et tiltagende entusiastisk publikum. De mest pratsomme hadde nemlig da løpt for å få god plass foran scenen på Turboneger. Og på siste låt, «I'd Rather Dance With You», dukket til og med fire representanter fra Polyphonic Spree opp på scenen, i turkise kjortler, og danset og hoiet og spilte fiolinsoloer til vill jubel fra publikum. Det var ikke kvelden for ekstranummer, selv om Kings Of Convenience var siste band på Sjøsiden scene. De ga seg på synkende paracetrus, og stigende form. Så fikk Turboneger ta seg av resten av festen.
Oppdatert: 12. aug. 2005, 06:00
Det var bare så vidt det ble konsert med Kings of Convenience i Oslo i går. 50 prosent av duoen, Eirik Glambek Bøe, var sengeliggende med halsbetennelse inntil noen få timer før start. Og det var en uvanlig tilknappet og forsiktig Eirik som entret scenen kl. 21, en scene som skulle vært badet i kveldssol, for anledningen bak en sky. De to skal ha stående applaus for overhodet å ha gjennomført konserten. Og det gikk jo bra. La det være sagt. Men likevel var det ikke den episke kosestunden det kunne vært. Det er ikke nødvendigvis Eiriks feil - stemmen hans er jo i utgangspunktet sår og litt hes, og han fungerte over all forventning i går. De kjappe, sarkastiske svarene på Erlend Øyes herlig bisarre utfall fra scenen var riktignok mer sparsomme enn vanlig, og det virket som om Erlend tok hensyn til det - men det gjorde ikke så mye. Det var først og fremst rammene som ikke helt fungerte. Lyden var tidvis nesten plagsomt lav. Vel synger guttene forsiktig, men det må da finnes teknologi for å kompensere for slikt i 2005. Programmeringen var i tillegg noe spesiell: Kings Of Convenience var kilt inn mellom to bråkeband. Det så genialt ut på papiret - en behagelig pust i bakken etter Dinosaur Jr., og før utblåsningen med Turboneger. I praksis ble overgangen litt for sær. Og de to guttene litt for stive i starten. Forståelig nok. Men så skjedde mirakelet. Etter noen rekordtreige utgaver av kjente låter, begynte de to å mykne litt opp. - Dette går jo bra, jo, sa også Erlend etter halvspilt sett. - I alle fall bedre enn fryktet, repliserte Eirik. Og så kom et par venner på scenen: Tobias Hett, som spilte fiolin på «Riot On an Empty Street», og lydtekniker og bassist på samme plate, Davide Bertolini. Nå hadde stemmene varmet skikkelig opp også, og til tross for at Eirik klaget over at paraceten var sluttet å virke før «Toxic Girl», laget de fire skikkelig fest for et tiltagende entusiastisk publikum. De mest pratsomme hadde nemlig da løpt for å få god plass foran scenen på Turboneger. Og på siste låt, «I'd Rather Dance With You», dukket til og med fire representanter fra Polyphonic Spree opp på scenen, i turkise kjortler, og danset og hoiet og spilte fiolinsoloer til vill jubel fra publikum. Det var ikke kvelden for ekstranummer, selv om Kings Of Convenience var siste band på Sjøsiden scene. De ga seg på synkende paracetrus, og stigende form. Så fikk Turboneger ta seg av resten av festen.