Dagbladet review
|
|||||
Ikke helt konger ennå KONSERTFAKTA
«Kings of Convenience»
Stillhet er vakkert, men stillhet kan bli vel stille også. Det er vanskelig å tenke seg modigere og mer kompromissløse
artister enn Kings Of Convenience, selv om de har et stykke igjen før
de er en komplett konsertgruppe.
Erlend Øye, Kings Of Conveniences hengslete posørnerd med damebriller, har helt klart talent for kokett og lett eksentrisk popstjerneoppførsel. Men Øyes vellykte sjarmoffensiv (twistutdeling etc.), veide ikke helt opp for Kings Of Conveniences manglende evner som liveband i går kveld. Hemmelig På en temmelig hemmelig konsert for venner, bransje og presse på den perfekt valgte scenen rett bak gamle Vestbanen, fortsatte Øye og Eirik Glambek Bøe sin misjon for den perfeksjonerte stillhet. Men midt oppe i alle de treffsikre visene i moll, steg det fram en følelse av forutsigbarhet. Ved å foreta seg arrangementsmessige valg som er identiske med dem på debutalbumet «Quiet Is The New Loud», framsto duoen i en versjon som var flatere og mer stillestående enn nødvendig. De trenger å ta noen nye valg for å unngå en ren platereprise. Det hever hele konserten når de på tre låter supplerer stemmene og gitarene sine med et piano. Når det er sagt, skal Kings ha ros for å trekke fram et knippe nye låter. Vokal med nerve Og Glambek Bøe er helt udiskutabelt en vokalist som griper lytteren med sin nerve og sin nærhet. Hans vokal alene bærer nesten ene og alene konserten. Og låter som «Little Kids», «The Weight Of My Words», «Singing Softly To Me» og «Parr-A-Pluie» er i seg selv så flotte at man ikke går helt uberørt hjem. |