Bergens Tidende review

Kongene av kosen


Litt sur sang, litt feilspilling og nesten grenseløst vakkert og sjarmerende.



UTSATT: Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe i Kings Of Convenience spilte i Logen i går, på det som egentlig skulle vært slippefest på den nye platen. «Riot On An Empty Street» er blitt utsatt til neste uke.
FOTO: JAN M. LILLEBØ

Kings Of Convenience

Logen
Kings Of Convenience
Pop
Logen  


Publisert: 15. jun. 2004, 06:00
Oppdatert: 15. jun. 2004, 06:00

Kings Of Convenience har kanskje tatt med seg ett og annet ekstra instrument og trommer og greier på den nye platen sin. Men live er det få slike sprell. Kun Erlend Øye, Eirik Glambek Bøe, stemmene deres, et par gitarer og et piano i ny og ne. Nakne versjoner av låtene. Og som Erlend påpeker, det er jo en positiv ting hvis sangen er som en kropp. Før han begir seg ut på et helt absurd dansenummer på avslutningslåten i det ordinære settet, den nye singelen «I'd Rather Dance With You». Det er litt derfor de redder seg inn igjen. Det at det hangler litt, og den utrolig lette, nesten harselerende tonen de to mellom, skaper en fantastisk intimitet. Store Logen, fullsatt med et ualminnelig disiplinert publikum som sitter musestille, blir plutselig forvandlet til et av de beste nachspielene du har vært på. Ta for eksempel den nydelige «Surprise Ice». Det er helt på grensen av hva Eirik makter å synge, men det at han ikke briljerer som en William Hut kunne gjort på samme låten, gir den en sårbar, varm inderlighet som gir herlig kalde gys nedover ryggen. De sammenliknes gjerne med Simon & Garfunkel, denne bergenske duoen. Det er egentlig grovt urettferdig mot alle fire. Det er urettferdig mot de amerikanske forbildene, fordi de hver for seg er svært så habile vokalister. Verken Erlend eller Eirik er spesielt flinke til å synge. De sliter av og til litt med å treffe tonen når de kommer inn, uten at det blir veldig surt veldig lenge, da. Og de spiller feil hist og her. Riktignok uten at det blir mer enn litt knising av det. Men det er også urettferdig i forhold til Erlend og Eirik, fordi de to har en kjemi som gjør Kings Of Convenience så til de grader mye større enn summen av de to. Erlend som surrer rundt og snakker før han får tenkt seg særlig om. Eirik som nesten tenker for mye før han snakker. Erlend som lever i skyene, Eirik som trekker ham ned på jorden. Erlend med sin klare, men litt hule stemme og det han selv kaller plingplong-spill. Og Eirik med sin hese stemme, sårbar og selvsikker samtidig. Som bommer på bassen her og der fordi han har knukket en negl på tommelen. Noe han unnskylder seg for mellom to låter, i en av mange forunderlige, improviserte standupseanser mellom de to. Erlend unnskyldes også, siden monitoren hans faller ut. Noe han dekker herlig over ved å dra en spontan countrylåt der han forteller livshistorien sin, mens Eirik klunker på piano og teknikerne jobber på spreng. Nesten et høydepunkt. Da gjenstår egentlig bare feilspillingen, som de forhåpentlig får luket vekk før de mister hjemmefordelen. For når det funker, og det gjør det 95 prosent av tiden, er dette magisk, nydelig og helt unikt.
ANMELDT AV LARS HOLGER URSIN