|
Kongeparet i London
Kings
of Convenience lager så koselig musikk at hele Europa vil ha den.
Av EIVIND EIDSLOTT
Fredag 26. januar 2001 16:24
I BOBIL:
Kings of convenience på tur.
Foto Agnete Brun

SØNDAG, DET REGNER I
SOHO, LONDON.
To
bergensere står foran lerretet i sal 2, Curzon Cinema. Erlend
Øye (25) har brun fløyelsbukse og beige genser. Eirik
Glambek Bøe (25) har brun fløyelsbukse og beige genser.
De har dyre gitarer. De spiller en koselig sang. De får applaus.
De spiller en sang til. De får mer applaus.
Så
begynner en japansk film.
Kings
of Convenience er på kinoturné i England.
I
bobil.
-
DET GÅR BRA MED OSS NÅ.
Eirik
Glambek Bøe, kvelden før. Vi sitter på en liten
veranda over scenen på 12 Bar Club i Denmark Street. Det er
konsert med Morten Abel. En flokk nordmenn har trengt seg sammen
på noen få kvadratmeter: Fotballproffen Steffen Iversen med
venner, filmskolestudenter, DumDum-vokalist Prepple Houmb. Eirik
smiler. Og der kommer Erlend Øye, også. Han har store,
firkantede briller. Han vil si noe.
-
Jeg føler, sier han.
-
Jeg føler at 20 års norsk musikkhistorie er samlet her
inne: Åttitallets DumDum Boys. Nittitallets Morten Abel. Og det
21. århundrets Kings of Convenience.
Og
så ler Erlend. Han kan le hele veien til banken. Mandag 29.
januar lanseres Kings of Conveniences debutalbum «Quiet Is The
New Loud» i 13 land. Erlend har forlengst innfridd
studielånet sitt. Eirik har tatt permisjon fra psykologistudiene.
De to gitarkameratene har vært på julebord med Lene Marlin,
kjørt limousin i Milano, fått skryt av Teenage Fanclub. De
har fått god omtale i alt fra musikkbladet Mojo til gode, gamle
Lørdagsrevyen. De er, kort sagt, på vei oppover.
-
Det franske bladet Magic! tar kaka, sier Eirik.
-
De skriver at låtene våre er «klare som vann».
Og at plata vår er «like majestetisk som det evige
daggry». Dessuten bruker nederlandsk Playboy en side på
oss. Kan du tenke deg det?
Morten
Abel synger «She Cries Like A Baby». Steffen Iversen
begynner å bli høyrøstet, hundre sigaretter lyser i
mørket. Klokka er svært mye og Eirik og Erlend går
for å rekke siste t-bane hjem. Til bobilen som står parkert
utenfor managerens hus i bydelen Archway.
-
DET ER STILLE I EN KINO.
Tilbake
til Soho og Curzon Cinema. Konserten er over. Salen var full, det var
alle slags folk, middelaldrende, unge, en baby på første
rad. Nå sitter Eirik i kinoens kafé og forklarer hvorfor
Kings of Convenience spiller konserter i kinosaler og ikke på
vanlige konsertscener.
-
Folk sitter rolige og venter på at filmen skal starte. Kanskje de
mumler litt, stemningen er forventningsfull. Og så står vi
der, foran lerretet, og synger noen sanger. Musikken vår blir
så mye bedre når ingen bråker.
Eirik
drikker vann og spiser sandwich. Kjæresten, Ina Grung (21),
sitter ved siden av. De har visst nettopp spleiset på en
1963-modell Boble. De snakker en del om den. Og så kommer en
journalist fra en av Londons studentaviser med spørsmål
på et ark. Han har oransje skjorte, tilfeldig skjeggvekst og
spør om Erlend lyttet til mye musikk i barndommen. Erlend svarer
«yeah» og at han lyttet mye til A-ha. Journalisten fra
studentavisa sier at han selv lytter mest til Kings of Convenience. Han
blir glad av å høre på Eirik og Erlend, sier han.
Han blir rett og slett glad. Og nå vil han gjerne ha autografene
og Eirik spør om han vil ha Inas autograf og det vil han mer enn
gjerne.
-
SE HER. Dette bildet ville vi ha på coveret.
Erlend
har sagt farvel til studentavisjournalisten og viser fram et postkort
med bilde av seg selv og Eirik på. De ser blide ut. Erlend holder
rundt Eirik. Det er en fjord i i bakgrunnen.
-
Men plateselskapet syntes det ble litt homo. Så det ble dette i
stedet.
Erlend
viser fram platecoveret slik det ble: Erlend, Eirik og Ina utenfor en
hytte. Erlend ser rett inn i kameraet. Eirik lukter på Inas
hår. Norsk sommer, en stein, noen strå.
-
Er det ikke fint?
Og
det er det. Eirik forteller at plateselskapet har laget Kings of
Convenience-lightere, også. For ikke å glemme Kings of
Convenience-musematter.
-
Og så ba vi dem om å lage Kings of Convenience-reflekser.
Vi mente de kunne samarbeide med Trygg Trafikk. Vi synes reflekser er
viktig. Vi vil dele dem ut på konsertene våre.
Under
fjorårets Øya-festival delte Eirik og Erlend ut Kinderegg.
De har det med å være koselige, disse guttene.
-
Jeg må innrømme at jeg gjerne vil gå i bresjen for
et koseligere samfunn, sier Eirik.
-
Det som er koselig, er når folk setter inn en annonse i avisen
for å gi bort ting. Eller bussjåfører som viser seg
å ha hovedfag i filosofi. Eller en tjueåring som har en
venn på 83. Koselighet handler om å bryte mønstre og
motarbeide det meningsløse.
MANDAGEN
KOMMER, MANDAGEN GÅR. Tirsdag morgen ligger kongene og sover i en
ni meter lang Fiat 2,8 idTD bobil med dusj, toalett, tv, video og stor
stue. Gavin McComb er sjåfør og lydmann og har turnert med
Radiohead. Han er nådeløs og sier «it's time to wake
up» med skotsk aksent. Eirik og Ina spiser frokost og drikker
appelsinjuice. Erlend spiser frokost og drikker cola. Bobilen ryddes i
en fei og Gavin McComb setter seg bak rattet. Neste stopp Oxford.
-
Skal du ikke ta på sikkerhetsbeltet? spør Eirik Erlend.
-
Nei. Hvis vi kræsjer, så blir det ikke noe av turneen
vår. Og da er det ingen vits i å leve, uansett, sier
Erlend.
Så
kjører vi over en bru og Erlend ser en kanalbåt og
foreslår en Kings of Convenience kanalbåt-turné.
Sammen med detektiven Lomax fra åttitallet. Ina setter på
en cd med musikk fra Bergens undergrunn. Erlend sovner med brillene
på.
-
Så fint skjerf du strikker, sier Eirik til Ina.
Hun
strikker skjerf til han. Det er brunt og vi kjører forbi byen
Woodstock.
Dette
er turnéliv.
Se
ut av bilvinduet.
En
ku.
OXFORD
HAR GAMLE BYGNINGER og studiner overalt. Vi stopper utenfor kinoen The
Phoenix. Eirik og Erlend bærer høyttalere og gitarer fra
bobilen til kinosalen. Mannen som driver kinoen serverer kaffe og
popcorn.
-
Når jeg blir rik, skal jeg starte kafeen «Popcorn og
kaffe» på Grünerløkka, sier Erlend.
Og
så kommer Kings of Convenience-vennen Jarle Steinsvik (25)
gående. Han har reist helt fra Bergen for å hjelpe til med
bæring av høyttalere og utdeling av løpesedler.
Etterpå skal han til Berlin og se om han kan finne en veteranbil.
Jarle er en av svært få hovedfagsstudenter som driver med
veteranbilimport.
-
Det er kjekt å få venner på besøk, sier Eirik.
-
Hvis det bare er meg og Erlend, blir det litt kjedelig. Vi kjenner jo
ingen i Oxford.
Etter
lydsjekken er alle sultne og spiser pizza og pannekaker. En britisk
journalist vil gjøre et intervju under måltidet.
Etterpå skal Erlend og Eirik telefonintervjues av to portugisiske
musikkblader.
-
Jeg blir så lei av fokuset på meg selv, sier Eirik og
rekker tunge.
-
Det er ganske kjedelig å være i samme band som Eirik, sier
Erlend.
-
Han skal alltid ha beina på jorda.
eivind.eidslott@dagbladet.no
«Det
som er koselig, er når folk setter inn en annonse i avisen for
å gi bort ting. Eller bussjåfører som viser seg
å ha hovedfag i filosofi. Eller en tjueåring som har en
venn på 83.»
EIRIK
GLAMBEK BØE
Kings
of Convenience
Sak:
29. januar lanseres Kings of Conveniences debutalbum «Quiet Is
The New Loud». Samme kveld spiller de i Logen i Bergen. Denne uka
spilte duoen i britiske kinosaler.
|