Deilig å være norsk - på Danmarks plass

En gang i tiden kunne man ta med seg sin danske venn til Danmarks plass, sitte på en benk og se på folkelivet, og på trikkene som snudde på karusellen. Et lite gledessmil ville vise seg på danskens munn når en fortalte at bergenserne hadde oppkalt stedet etter hans hjemland.

Publisert: 26. mar. 2004, 06:00
Oppdatert: 25. mar. 2004, 18:55

Av Eirik Glambek Bøe

"EN FANDENS LORTEPLADS": Idyllen som ble forvandlet til trafikkmaskin - Danmarksplass.

«Det var da meget hyggeligt,» sa han, og fortalte siden historien til sine venner vel hjemme igjen i Danmark. Men årene gikk, og nye tider kom. Bergenserne ble bileiere, og Bergen gikk fra å være en tettbebygd by, til å bli en by spredt for alle vinder. «Når vi nå først bor her ute i landlige strøk, er det vel bare rett og rimelig at vi kan handle alle varene våre her ute også,» sa bergenserne. De snille politikerne svarte med å gi tillatelse til alle som ville bygge nye kjøpesentre ute i bydelene. Dessverre hadde det seg slik at folk ofte kjøpte seg hus i én bydel, fikk jobb i en annen, og dro på kjøpesenter et sted imellom. Av denne grunn ble bilene bare flere og flere, og Bergen ble snart byen i Norge med mest veiareal pr. bebygd kvadratkilometer. Trikkene og bussene var ikke lenger så moderne, og politikerne fikk selv snart smaken på billivets gleder. På Danmarks plass måtte trikkekarusellen en dag vike for den nye tid. Det gikk ikke mange årene før det heller ikke var plass til fotgjengerne på Danmarks plass. Dermed ble det bestemt at disse skulle få sine egne tunneler under jorden. På grunn av at bilene la beslag på syv, åtte og ni kjørefelt, var Danmarks plass nå blitt et svært så utrivelig sted. Folk flest skyndte seg fortest mulig forbi, men de uheldige barna som vokste opp her begynte etter hvert å utvikle luftveisproblemer. «Ta det med ro, om 25 år er bilmotorene så rene at de kun vil avgi vanndamp,» sa fremskrittsoptimistene. De fleste syntes dette var litt for lenge å vente, og derfor var det mange som ble glade da det ble avgjort at det skulle bygges en bybane, slik at noen av bilistene kunne sette bilen igjen hjemme. En regntung ettermiddag i mars 2004, spaserer jeg over Danmarks plass: Det står en ung mann foran meg på fortauet, og stirrer ut på den endeløse strømmen av privatbiler. Han venter øyensynlig på en mulighet til å krysse veien, uten å gå de 150 meterne ekstra ned gjennom undergangen. Idet jeg skal til å passere ham, snur han seg mot meg og utbryter: «Det er da en fandens lorteplads, det her!» Jeg går videre noe fortumlet, men den irriterte dansken hadde gitt meg en ny tanke: Hvorfor skal dette stedet fremdeles hete «Danmarks plass»? Danmark er jo et land hvor folk er stolte av sin livsnyterske holdning, sine talløse sykkelstier og sitt vanligvis så vennlige gemytt. Det er vanskelig å forestille seg et sted hvor disse kvalitetene er mindre fremtredende enn på Danmarks plass i Bergen. Navnet er i grunn en fornærmelse mot vårt naboland. På veien hjem i duskregnet prøvde jeg å komme på et bedre navn til dette stedet som ingen lenger er glad i. «Fremskrittsplassen» klinger godt, og er samtidig et komisk navn. Jeg ser for meg at Frp kan plassere valgboden sin her istedenfor på Torgalmenningen før neste valg. «Ole Chr. Torpps plass» er et annet forslag jeg kom på. Regionveisjef Torpp er bekymret for bilenes fremkommelighet på Danmarks plass, dersom Bybanen får stjele to av kjørefeltene her. Torpp fortjener heder for sitt engasjement. Ideene er herved overlevert bystyret i Bergen.